Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

Marte Meo metoden i PPT-Ålesund

Hva er Marte Meo metoden? Hvordan gjennomfører PPT praktisk veiledningen til personalet i barnehagene i metoden?

Bakgrunn

Marte Meo metoden ble utviklet i arbeidet med multiproblemfamilier og barn i risiko for omsorgsvikt. I dag blir Marte Meo metoden også brukt til å gi hjelp til foster- og adoptivforeldre, og i veiledning av ulike yrkesgrupper, som lærere, førskolelærere og institusjonspersonale. I tillegg blir metoden anvendt i institusjoner hvor en arbeider klinisk med foreldre og barn.

Marte Meo metoden eller kunnskap om de kommunikasjonsprinsipper som metoden bygger på, er nyttig for alle som på en eller annen måte er i kontakt med barn. Den er også nyttig for de som driver en eller annen form for rådgivningsvirksomhet i forhold til de som arbeider med barn.

De beste resultatene med Marte Meo metoden skjer der problemene med barnet er knyttet til kommunikasjonsproblemer som kommer til uttrykk i atferds-/oppdragelse-/grensesettings-/ledelsesproblemer. Gode resultat skjer også hos barn med store kontrollbehov, konsentrasjons- og læreproblemer, sein språkutvikling, sosio-emosjonelle problemer og hos såkalte oppmerksomhetskrevende barn.

Naturlig dialog som et kommunikasjonspotensiale

Forskning viser at mennesker har et medfødt kommunikasjonspotensiale i form av naturlig dialog. Dersom barnet blir gitt mulighet til å delta i samspill bestående av dette spesifikke kommunikasjonsrepertoaret, vil barn få anledning til å utvikle en dialog, som er grunnlaget for god utvikling og et godt liv.

Målet med Marte Meo metoden

Ved å rette oppmerksomheten mot barnets reaksjoner, opplevelser, signaler og behov, og å hjelpe med å tolke disse, søker en å øke sensitivitet og bevissthet for barnet. Gjennom å vise konkret hva barnet og en selv gjør kommunikasjonsmessig sett, og å fokusere på de samhandlingssekvensene som er utviklingsstøttende og gledesfylte, søker en å bevisstgjøre de voksne på sin atferd.

Metoden sikter mot en kvalitativ endring i kommunikasjonsatferden. Siktemålet er å øke samhandlingssekvensene hvor en gir barnet positiv bekreftelse, for derved å øke barnets opplevelse av mestring og den voksnes selvtillit som omsorgsperson.

Praktisk bruk

Metoden tar utgangspunkt i at veileder tar video-opptak av dagligdagse samspill/samhandlingssituasjoner mellom voksne og barn, for eksempel spising, påkledning, leking osv. (ca. 5-8 min.) Etter at veileder har foretatt en detaljert analyse av videoen, basert på prinsipper for positiv utviklingsstøttende kommunikasjon, blir videoen gjennomgått med den/de voksne som deltar på videoen.

Under analysen av videoen, vil problemer og mangler ved kommunikasjonen være en del av bildet, samtidig som en ser etter kommunikasjonsferdigheter og kommunikasjonspotensiale.

I gjennomgangen med den/de voksne vil fokus være på kommunikasjonsferdigheter og potensiale, ikke på kommunikasjonsproblemer/mangler.

Dette gjøres ved at veileder ved gjennomgang av videoen gir positiv, bekreftende tilbakemeldinger på positivt samspill og samhandling mellom de voksne og barnet.
Erfaring tilsier at selv om veileder ikke fokuserer på kommunikasjonsproblemer ved gjennomgang av videoen, ser de fleste selv "mangler og feil" ved egen atferd, og lærer også av dette.

Tilbakemeldingssituasjonen

Tilbakemeldingssituasjonen er et godt pedagogisk utgangspunkt for læring og utvikling, fordi en i hovedsak lærer med seg selv som modell.

Video-opptakene gir den som er filma og rådgiver et felles utgangspunkt, knyttet opp til det som faktisk skjer, øyeblikk for øyeblikk. De sekvensene som veileder ønsker og fokusere på, kan spilles av gjentatte ganger, de kan kjøres i sakte film og filmen kan stoppes slik at en får stillbilder. En får dermed god anledning til å fokusere på nettopp det som en synes er viktig å lære.

Erfaringen er at så og si alle har intakt noen elementer av god kommunikasjon. Det er disse elementene tilbakemeldingen tar utgangspunkt i, om de er aldri så sporadiske og sjeldne. Videoen viser hvor mye av gode kommunikasjonsferdigheter som er tilstede, og på hvilke områder der er nødvendig med forbedring/endring.

Tilbakemeldingssituasjonen er en god situasjon for å gi informasjon, både spesifikk og generell. En kan gi informasjon om konsekvenser av en bestemt type atferd, og gi rasjonale for hvorfor en reaksjon er bedre enn en annen.

For eksempel "En støtter barnas selvfølelse ved å være der hvor barnet er med sin oppmerksomhet", "barn trenger positiv bekreftelse på seg selv og det de gjør for å utvikle et god selvbilde og bli trygge", "barn lærer språk ved at en setter ord på ting og på det som skjer med dem og rundt dem", "barn trenger informasjon for å få kunnskap om verden og forstå verden rundt seg", osv.

I tillegg blir det ofte gitt generell informasjon om barns behov, utvikling og normalatferd på ulike alderstrinn, slik at en kan justere sine forventninger til barn i forhold til det som er rimelig og vanlig. Tilbakemeldings-situasjonen er en god anledning til å arbeide med forventninger både til seg selv og til barnet.

Ved å fokusere på barets følelser og opplevelser under video gjennomgangen vil en ha fokus på hva barnet føler (indre forhold) mer enn på hva det gjør (ytre forhold). Veileder hjelpe å bli bedre kjent med barnet og grunnlaget for å redefinere barnets atferd kan legges.. Ved at fokus fra veileders side er på positiv samhandlings-sekvenser, vil en også få fokus på barnets positive atferd, slik at fokus på negativ atferd vil kunne avta.

Kilde

Utdrag fra en artikkel om Marte Meo metoden av psykolog Bjørg Mjeldheim, 1996)

Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder

Den direkte hjelpen gis etter tilråding fra PPT, og med vedtak på omfanget fra Team Oppvekst i Ålesund kommune

Hjelpen kan for eksempel omfatte ulike tiltak som sansemotorisk-, språklig-, emosjonell- og sosiale stimuleringstiltak, som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet.

Når det skal avgjøres hvor og hvordan barnet bør få hjelpen, er det viktig at foreldrene tas med på råd.