Kommunens vedtekter basert på plan- og bygningsloven (pbl.) fra 1985 (herunder blant annet parkeringsvedtektene) er erstattet av bestemmelser i kommuneplanen. Bestemmelsene legges til grunn i kommunens behandling av planforslag og søknader om tiltak.

Teksten under er et utdrag fra kommuneplanens bestemmelser.  For hele kommuneplanen vennligst se her.

Det er ikke utformet en egen parkeringsstrategi i kommuneplanens arealdel, men med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel og nasjonale føringer er parkeringskravene utformet med bakgrunn i følgende målsettinger:

Retningslinjer

Temakart B: Gatebruk bysentrum angir prinsipper for parkering i ulike typer gater og byrom:

• Nivå 1 – gate med offentlig karakter: Korttidsparkering
• Nivå 2 – gate med halvoffentlig karakter: Mellomlang parkeringstid. Alternativt soneparkering.
• Nivå 3 – gate med privat karakter: Langtidsparkering, boligparkering, soneparkering.
• Byrom: Generelt skal ikke byrom benyttes til parkering. Korttidsparkering i randsoner kan tillates i spesielle tilfeller.

Tilstrekkelig boligparkering på egen grunn er viktig for å unngå uønsket parkering på offentlig areal, derfor videreføres prinsippet om minimumskrav til parkering for bolig. Minimumskravet er senket, men utbygger kan selv foreslå å legge til rette for flere parkeringsplasser enn minimumskravet om arealet tillater det.

Bestemmelser

§ 8.1  Fellesbestemmelser
Biloppstillingsplasser reservert for bevegelseshemmede skal utgjøre 10 % av de første hundre og deretter 5 % for de neste. Ved kontor og publikumsrettede virksomheter skal det reserveres  0,1 plass per 150 m² BRA for bevegelseshemmede. Det skal være minimum 1 plass ved kontor og publikumsrettede virksomheter. Biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede skal være i umiddelbar nærhet til boligen/virksomheten.

Det skal tilrettelegges for ladestasjon for elbil.

Biloppstillingsplasser skal kunne brukes uavhengig av hverandre.

Ved bruksendring og ombygging av bygninger i bysentrum, beregnes antall parkerings-plasser iht. tabell, men med fratrekk av tidligere godkjent bruk.

Ved utbygging til kontorformål, herunder undervisning og forskning, med flere enn 10 parkeringsplasser, skal maksimalt 15 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå. I bysentrum, på Moa og ved knutepunktene tillates ikke parkering på terrengnivå.

Ved utbygging til forretnings- og serviceformål med flere enn 10 parkeringsplasser skal maksimalt 20 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå.

Ved utbygging av boliger i bysentrum, på Moa og i knutepunktene tillates ikke parkering på terrengnivå.

Retningslinje for § 8.1 :

Boligparkering bør samles og plasseres under bakken.

§ 8.2 Boligbebyggelse

Boligbebyggelse skal på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter, ha oppstillingsplasser per boenhet iht. tabell. Utendørs biloppstillingsplass beregnes til 18 m² per bil. Parkeringsplassene skal være tilknyttet boenhetene.

§ 8.3  Forretnings- og kontorbebyggelse

Forretnings- og kontorbebyggelse skal ha oppstillingsplasser på egen tomt iht. tabell.  I tillegg kommer lasteareal for vare- og lastebiler.

§ 8.4  Industri- og lagerbebyggelse

Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplasser iht. tabell. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i § 8.1.

§ 8.5  Øvrige formål

Øvrige formål som ikke er nevnt i tabell, skal ha tilstrekkelig oppstillingsplasser for biler og sykler, samt tilfredsstillende inn- og utkjøringsforhold. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Krav til antall plasser fastsettes av kommunen, herunder tas hensyn til fellesbruk.

§ 8.6 Sykkelparkering

Oppstillingsplass for sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter. Virksomheter skal ha lett tilgjengelig sykkelplasser for besøkende nær inngangsparti. Sykkelparkering kan anlegges i kjeller, på terreng eller i felles bod.

Alle nye tiltak skal ha sykkelparkering iht. tabell.

§ 8.7 Beregning av oppstillingsplasser

Bruksareal etter Norsk Standard NS 3940 skal legges til grunn for beregning av antall biloppstillingsplasser.

§ 8.8 Unntak

I stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal som nevnt, kan kommunen godkjenne at kravet om biloppstillingsplasser dekkes i separate anlegg eller på areal som er regulert til trafikkområde - parkering, når dette kan bedre parkerings-forholdene.

§8.9 Dispensasjon og krav til kompensasjon

Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra disse bestemmelser, og kreve utarbeidet særskilte planer for spesielle områder. Der kravene i bestemmelsene ikke kan oppfylles, skal det kreves kompenserende tiltak.

Kommunen kan innenfor bysentrum, på Moa og i knutepunktene, samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt per manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunen bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

§ 8.10 Tabell - Parkeringskrav

Parkeringstabell for personbiler. m² = BRA jf. § 8.7, Bolig = tall per boenhet.

Krav til parkeringsplasser

	Bysentrum, Moa og knutepunktene (kategori 1 0g 2)	Fortettingsområder (kategori 3)	Øvrige områder (kategori 4)
Hybler/ettromsleiligheter < 40 m2	Maks 1	Min 0,25	Min 1,0
Frittliggende småhus	Min 1, maks 2	Min 1,25	Min 2,0
Konsentrert småhusbebyggelse	Min 1, maks 2	Min 1,25	Min 2,0
Blokkbebyggelse 1-3 roms leiligheter	Min 1, maks 1,5	Min 1	Min 1,5
Blokkbebyggelse 4 roms og større leiligheter	Min 1, maks 2	Min 1,25	Min 2,0
Kontor og forretning	Maks 1 per 150 m2	Min 1 per 150 m2	Min 1 per 100 m2
Industri og lager	Maks 1 per 200 m2	Min 1 per 100 m2	Min 1 per 100 m2
Barnehager	5 per barnehage	Min 5 per 20 barn	Min 5 per 20 barn

 

Parkeringstabell for sykler: m² = BRA jf. § 8.7, Bolig = tall per boenhet.

Krav til sykkelparkering

	Bysentrum, Moa og knutepunktene	Fortettingsområder	Øvrige områder
Per boenhet		Min 2
Kontor og forretning		1 per 150 m2
Barnehager		5 per barnehage
Skole		Min 20 per 100 barn

 

Vedlegg

Se temakart 3 - Fortettingsstrategi, som viser de ulike kravene siden de er linket mot hverandre.

Temakart B: Gatebruk bysentrum