Nettstedskart |English|
Ålesundkommune logo 246px
Ålesundkommune logo sidestilt 50h

Kulturminner og vern

Kulturminner defineres som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner og kulturmiljø kan igjen inngå som del av landskapets karakter. Landskap hvor påvirkningene og endringene er forårsaket av menneskenes virksomhet, kalles kulturlandskap.

Ulike typer vern

Begrepene fredet, vernet og verneverdig kan skape forvirring. Fredet eller vernet blir ofte brukt om hverandre, mens verneverdig gjerne brukes om noe som er "verdt å ta vare på". Her kan du lese hva de egentlig betyr:

 

Er bygningen fredet betyr det at den er vernet i kraft av kulturminneloven. Inngrep eller endringer må godkjennes av kulturminnemyndighetene. Dette er det strengeste vernet vi har, og det er svært få bygninger og anlegg i kommunen som er fredet. Det er derimot mange arkeologiske kulturminner som er fredet. Arkeologiske kulturminner er fysiske spor eller levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, der utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til vår kunnskap om fortidens samfunn.
 
Er bygningen vernet betyr det at kommunen har regulert bygningen til vern eller bevaring gjennom bestemmelser i en reguleringsplan.
 
Er bygningen verneverdig eller bevaringsverdig betyr det at fagkyndige mener at den har kulturhistorisk verdi. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. 

Du har kanskje fått høre at huset ditt er SEFRAK-registrert? Dette betyr at huset kan være bygd før 1945. SEFRAK er en forkortelse for «Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge». Her finner vi bygninger som ble oppført før 1900.  Et SEFRAK-hus er ikke automatisk vernet, men siden det er over 70 år gammelt kan det være verneverdig.

Se også nettsiden til Riksantikvaren om fredet-vernet-verneverdig 

Ansvarsforhold mellom kommune, fylke og riksantikvar

Kulturminner og kulturmiljøer representerer samfunnets felles verdier. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og er miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping.

Det offentlige kulturminnevernet ledes i Norge av Riksantikvaren som er et eget direktorat under Miljøverndepartementet. Riksantikvaren har fullmakt til å frede faste kulturminner ved enkeltvedtak eller forskrift. I plansaker kan også Riksantikvaren stoppe planen ved såkalt innsigelse hvis nasjonale interesser er berørt.

Den regionale kulturminneforvaltning er lagt til fylkeskommunen og Sametinget for samiske kulturminner. På lokalt nivå er det kommunen som har ansvaret. Vern på lokalt nivå etableres ofte gjennom bruk av plan- og bygningsloven. De største bykommunene har etablert egne fagavdelinger under ledelse av en byantikvar.

 

Råd og støtteordninger for huseiere

Det finnes flere tilskuddsordninger for de som vil sette i stand eldre bygninger. Hver ordning har sine egne regler, men hovedregelen er at huseiere kan få tilskudd til istandsettelse (men ikke til ordinært vedlikehold) av bygninger som har historisk eller arkitektonisk verdi, og at det er viktig at arbeidet utføres på samme måte og med samme type materialer som før.

Det er ikke bare offentlige bygninger som kan få støtte til istandsettelse. Kulturminnefondet er en nasjonal tilskuddsordning som eiere av private hus kan få støtte fra. Også Møre og Romsdal fylkeskommune og Stiftelsen UNI gir støtte til private boliger, og det finnes mange lokale støtteordninger.

Hvis en bygning brukes til et samfunnsnyttig tiltak, som for eksempel «Speideren» og Metodistkirken i Ålesund, er det mulig å søke stiftelser og tilskuddsordninger som stiller krav til allmennytte. Men det finnes unntak, for eksempel svært gamle, spesielle og synlige bygninger vil kunne få støtte fordi de spiller en viktig rolle i bybildet eller landskapet.

Det lønner seg ofte å søke Kulturminnefondet først, fordi fondets saksbehandlere har høy kompetanse, og støtte fra Kulturminnefondet kan fungere som et kvalitetsstempel og dermed en døråpner hos andre stiftelser og fond. Nettsiden ”Bygg og bevar” inneholder mange gode råd om søknader og tilskuddsordninger.

Når kommunen stiller krav til tilbakeføring, er det mulig å søke om midler fra Kulturminnefondet. Dette gjelder visse deler av Ålesund sentrum, og visse typer tiltak. Kulturminnefondet gir bare unntaksvis tilskudd til tilbakeføring.

Les mer om dette på byggogbevar.no

Alle kan søke: enkeltpersoner, sameier og bedrifter. Støtte til istandsettelse er ikke behovsprøvd. Nesten alle tilskuddsordninger krever egenandel, men får man støtte fra flere ordninger kan hverken dugnad eller egenandel være nødvendig.

Hjelp og rådgivning

  • Jugendstilsenteret kan hjelpe til med informasjon om istandsettelse av bygninger i jugendstil i hele landet.
  • Fortidsminneforeningen Sunnmøre lokallag har dyktige frivillige som kan hjelpe til med råd om istandsettelse og tilskuddsordninger.
  • Det er mye informasjon å hente på nettsiden til ”Bygg og bevar ”, om istandsettelse, tilskuddsordninger, isolering, stilhistorie og mye annet. Her kan du også finne ut hva slags krav man skal stille til håndverkere og leverandører

Tips

 

Det er stadig flere som søker om tilskudd til istandsettelse, og det tar lang tid å søke. Her er noen tips som kan hjelpe til å komme høyere i søknadsbunken:

Selve bygningen
Det er fullt mulig å ødelegge ens sjanser til å få tilskudd ved å bruke feil ord og uttrykk i søknaden, eller søke om et tiltak som ikke er i tråd med Kulturminnefondets krav. Samtidig kan ikke verdens beste søknad veie opp for et prosjekt eller en bygning som ikke har de kvalitetene Kulturminnefondet verdsetter. Det er ikke nødvendigvis snakk om at bygningen må være gammel nok. Kulturminnefondet har gitt uttrykk for at de ønsker tematisk og geografisk spredning. Og det må være noe igjen å bevare: hvis huset er så endret over årene at det har tapt sin opprinnelige karakter, vil dette trekke ned. I tvilstilfeller kan det være lurt å spørre en rådgiver, eller ganske enkelt ringe Kulturminnefondet som er svært hjelpsomme.

Allmennytte
Kulturminnefondet og Stiftelsen UNI gir tilskudd til private hus som brukes til bolig eller privat næring. De er også opptatt av allmennytte, men hvis en bygning har høy historisk verdi vil dette i seg selv ofte anses som en form for samfunnsøkonomisk verdi. Andre tilskuddsordninger stiller litt høyere krav til at tiltaket skal være nyttig for samfunnet. Det kan være at folk kan besøke eller bruke bygningen (for eksempel en seter som står ulåst,
slik at turgåere kan overnatte, eller et fyr som er åpent for publikum på søndager) eller at det holdes et kurs eller seminar i bygningsvern når den settes i stand. Fagopplæring eller kurs der huseiere lærer å sette i stand husene sine selv blir ofte prioritert. Akkurat hva som er viktigst vil variere fra tilskuddsordning til tilskudds- ordning. Les presentasjonen på nettsidene, og ikke nøl med å ringe eller sende en epost og be om råd eller mer informasjon.

Fagutdanning
Vi trenger flere fagfolk i Norge, og det er fare for at tradisjonshåndverk går tapt. Derfor vil et tiltak havne høyere i bunken hvis det er forbundet med fagseminarer, kurs, eller ganske enkelt hvis lærlinger får jobbe på et prosjekt. Har du et spennende prosjekt, kan du også kontakte en lokal fagskole. Kanskje elevene vil ha litt praksis?

Formidling
Når for eksempel en bank deler ut penger, er det også fordi de vil vise at de er engasjert i lokalsamfunnet der de opererer. Det er derfor viktig å tipse pressen om tilskuddet og om prosjektet, og aldri glemme å nevne støtten man har mottatt i trykksaker, på sosiale medier og ved andre anledninger.

Hastetiltak
Hvis taket ikke er tett eller et hus har fått skader som lett kan bli verre, kan du søke opp til 30 000 kroner fra Kulturminnefondet. For slike tiltak gjelder ikke søknadsfristen i november, og saksbehandling tar noen få uker. Disse midlene kan for eksempel brukes til å legge en plastduk over taket mens du søker om penger til å legge om skiferhellene.

Arrangementer
Det er også mulig å søke Kulturminnefondet om midler til fagseminarer. Det er først og fremst spesialiseringskurs til yrkesutøvende fagfolk som prioriteres. Men står du ovenfor en krevende oppgave, som for eksempel et tårn på et hus i jugendstil, kan det være en anledning til å holde et kurs med fagfolk, lærlinger og/eller elever ved lokale fagskoler.

 

Søk etter kulturminner i Ålesund

Kulturminnesøk gir deg oversikt over kulturminner i Norge. Sidene ble lansert av Riksantikvaren i desember 2009, og kom i ny versjon våren 2012.

 

Kulturminnesøk viser informasjon om over 150.000 kulturminner registrert i Askeladden, og har i tillegg opplysninger og bilder fra flere andre kilder og fra publikum.

 

pdfDu kan også skrive ut all informasjonen du trenger å vite om tilskuddsordninger og bevaringsverdige bebyggelse.

Andre nettressurser

Kulturminneloven | Riksantikvaren | Pliktavleveringsloven |Kulturminneloven | Kulturminnesøk Kulturnett | FortidsminneforeningenKulturminneløypa 

 

 

 

 

 

 Kontakt oss

Sentralbordet 70 16 20 00 (kl. 08.00 - 15.45)
 
Post: Postboks 1521, 6025 Ålesund
Besøk: Keiser Wilhelmsgt. 11, 6003 Ålesund

Åpningstider
Kontaktinformasjon
Organisasjon

Org.nr.  942 953 119