Utskrift

Historie

.

Historikk for Kolvikbakken

Av: Tidligere rektor Asbjørn Flemsæter
Skolen_01











                Bilde av skolen fra mai 1964

De første 30 åra
Hvorfor ble skolen bygd?
En sterk utvikling av elevtallet i 1950-åra, gjorde at
alle realskoleelevene ikke lenger fikk plass på Latin-
skolen i bysentrum.  Dermed bestemte Ålesund bystyre
og Borgund herredstyre at det skulle bygges en  ny
skole, og at denne skulle ligge på Kolvikbakken. Det
endelige vedtaket om bygging ble gjort i 1958. Året
etter startet byggingen og den 19.august 1960 ble
Ålesund og Borgund interkommunale realskole tatt i
bruk, selv om byggearbeidet på langt nær var ferdig. 

«Brunosten»
Det var selve hovedbygget med klasserom som ble bygd
i første omgang. En firkantet «klosse»  kledd med
gulbrune eternittplater gjorde at bygget  ganske snart
fikk tilnavnet «Brunosten».
Senere ble skolen kalt Kolvikbakken realskole, og enda
senere, Kolvikbakken ungdomsskole.
Skolen_02



















Skolen vokser.
Mens teoriundervisningen foregikk på Kolvikbakken,
måtte undervisningen i gymnastikk og sløyd/hånd-
arbeid foregå på Turnhallen og på Volsdalsskolen.
Men å la lange 17-åringer stå tvikroket over sløyd-
benker som var beregnet til 10-11-åringer, gikk
ikke i lengden. Dermed ble et nytt byggetrinn satt
i gang høsten 1964, og det hele var stort sett ferdig
til skolestart høsten 1965 med stor formingsavdeling
og dobbel gymnastikksal.
Men selv om skolen da hadde 24 klasserom, måtte en
del av undervisningen foregå på ettermiddag. På det
meste hadde skolen rundt 800 elever
i gang høsten 1964, og det hele var stort sett ferdig
til skolestart høsten 1965 med stor formingsavdeling
og dobbel gymnastikksal.
Men selv om skolen da hadde 24 klasserom, måtte en
del av undervisningen foregå på ettermiddag. På det
meste hadde skolen rundt 800 elever.

9-årig enhetsskole
Etter en del forsøk rundt om i landet, vedtok Stor-
tinget i 1969 at det skulle innføres 9-årig obliga-
torisk grunnskole i hele kongeriket. Da Ålesund og
Borgund kommuner slo seg sammen i 1968, var
byggingen av nye skoler for ungdomsskoletrinnet i
full gang rundt om i ny-kommunen. Skarbøvik
ungdomsskole var ferdig i 1967, Nørvøy ble ombygd
til ungdomsskole i 1969, Spjelkavik fikk sin skole
i 1973, Ellingsøy i 1974 og Blindheim ungdomsskole
stod ferdig i 1975.

Ved Kolvikbakken var det fortsatt realskole. Den siste
realskoleklassen gikk i 1976.
Men allerede i begynnelsen av 70-åra, ble det foretatt
en del ombygginger  slik at bygningen skulle være
klar til å ta mot elever som skulle undervises etter
en ny læreplan.
Bl.a. ble det bygd skolekjøkken og  noen klasserom 
ble avdelt og tatt i bruk som grupperom.
Dermed var skolen klar til å ta mot sine første
7.klasser med ungdomsskoleelever i 1972.
En periode var det altså både realskoleklasser og
ungdomsskoleklasser ved Kolvikbakken.

Fra realskole til ungdomsskole
Den vanligste ordningen var at realskolen ble gjort
unna i løpet av 3 år, men det var også mulig å ta
realskolens pensum over 2 år.
Til vanlig var det slik at elevene begynte på real-
skole når de var ferdig med 7. klasse i folkeskolen,
noen gikk framhaldsskole før de begynte i realskolen,
mens andre gikk inn i en jobb direkte etter folke-
skolen.
Realskolen var en utvalgsskole der bare de med beste
karakterer fra folkeskolen, fikk plass.

Likeverdstanken og samfunnets behov for ungdommer
med best mulig allmendanning,  gjorde at Stortinget
bestemte seg for å lage en skole som skulle gi alle
unge opplæring i 9 år.
Vi fikk en 9.årig enhetsskole.

Ungdomsskole og skiftende læreplaner
Opp gjennom åra som har gått siden da, har den ene
læreplanen avløst den andre, fra Forsøksplanen i 1969
til Mønsterplanen 1974 og videre  til M ’87.
Den siste, L-97, er vi så vidt kommet i gang med,
og er den som kanskje mest avviker fra den foregående.
Både målsetting, innhold og læringsmetoder har
endret seg.

Bygningen, De siste 20 åra
Situasjonen sent på 80-tallet og utover 1990-åra:
Skolebygningen var etter hvert blitt gode 30 år og
bar tydelig preg av at mer enn 6000 elever hadde
brukt skolen gjennom sin 3-årsperiode. Både byg-
ningen og klasseromma var temmelig nedslitt, og det
hadde vært lite midler til det løpende og høyst på-
krevde vedlikeholdet. 
Klasseromma var alle for små for 30 elever og dermed
ikke egnet til den pedagogikken som var forventet i
læreplanen.
Skolen slet med et dårlig inneklima, varme og ventil-
asjonsanlegget fungerte ikke lenger som det skulle,
det var trekk fra vinduene og golvbelegget i trapper,
ganger og klasserom, var delvis løst og delvis borte.
Omtrent alle vinduene på vestveggen var punktert.
Ikke minst bar elevtoalettene preg av mange års slit-
asje, guttedo var verst, og ofte gikk nok mange og
”holdt seg” dagen igjennom til de kunne komme seg
hjem. Også gymgarderobene var nedslitt, og særlig i
dusjene var det saltutslag som gjorde maling nesten
bortkastet.
I hovedbygget var det nok naturfagrommet som var verst
stilt. Det var brukt i snart 40 år, og svært mye av
installasjonene for vann, elektrisitet og gass, fungerte
ikke lenger.

På slutten av 80-tallet kom det også ny læreplan,
M87, og nye forskrifter fulgte. Bl.a. en metodikk som
la stadig større vekt på samarbeid mellom elever,
(gruppearbeid), en mer aktiv bruk av elevbibliotek,
mer aktivt og strukturert samarbeid mellom lærere
både i og utenfor klasserommet, eget rom for skole-
helsetjenesten og intensjon om eget rom til elevkantine.
Opphør av gamle fagbetegnelser/ faggrenser og eta-
blering av nye fag var noe av det som gjorde det klart
at det måtte til en tilpasning av bygningen og annen
måte å disponere arealet på. Alt dette var ikke nytt
med M87, men tradisjonen fra tidligere gjorde at for
eksempel formingsfaget fortsatt var delt i tre-,
metall- og tekstil m/ egen vevavdeling.
På Kolvikbakken var det enda på slutten av 80-tallet,
slik at bygningen hadde nok plass til den elevmassen
skolen hadde ansvar for, selv om elevtallet var svakt
økende.
I 1.etasje var det på den tiden ikke vanlige klasse-
rom. Her var det fortsatt separate rom for biologi,
kjemi og fysikk, de to siste med amfi. Nå var alt
dette samlet under Naturfag, og vi kunne gjøre fysikk-
og kjemirommet om til klasserom. På denne etasjen
hadde også vaktmesteren kontor, renholdspersonalet
hadde sitt eget hvile-/pauserom der, i et rom var
elevbiblioteket og i et var restene av et spesialrom
brukt til fysikkundervisning i realskoletida.
Etter hvert ble det også et sterkere behov for egne
og egnede arbeidsplasser for undervisningspersonalet.
Dette var ikke gjort over natta å få til. For hvor
skulle en finne egnet plass?

Rundt tusenårsskiftet gikk også prosessen med ”God-
kjenning av skolebygg”. Heller ikke Kolvikbakken ble
godkjent, og det ble pekt på en rekke forhold som
ikke var tilfredsstillende. Dette gikk bl.a. på
vedlikehold/rehabilitering, belysning, lydforhold og
solavskjerming, ventilasjon/inneklima.

Men nå ble det i alle fall laget en framdriftsplan
for rehabilitering av bygget. Ansvaret for bygningen
var overført fra Bolig og eiendom til kommunens ny-
opprettede eiendomsselskap. Økonomi ble lagt inn i
budsjett for en fireårsperiode og et arkitektfirma
engasjert for å utarbeide planer for rehabilitering og
vedlikehold, for varme og ventilasjon. Parallellt gikk
planleggingen for å bygge om skolen til bedre å
imøtekomme dagens og framtidas behov for under-
visningsarealer oa.

Fra nå av og utover 2000-tallet, begynte en periode
der bygningen og skoleområdet over flere år fortonte
seg like mye som en byggeplass som en skole. I alle
fall fra utsida. Inni gikk det, utrolig nok, sin vante
gang, nesten. Både elever og personale tilpasset seg
forholdene, nesten beundringsverdig.

Men om du ikke husker det, så skjedde det mye før
den tid, og atskillige millioner var brukt før bygge-
perioden på 2000-tallet.
Jeg skal minne deg på noe av dette:   
·    Nye elevtoaletter i kjelleren. Tre separate toalettrom i
inngangspartiet.
·    Nytt inngangsparti mot sør, eget rom (kontor og verksted)
for vaktmester på østveggen.  Lukket skur for bosskontainere
mot sør.
·    Personheis fra kjellerplan til 3.etasje. Fyrrommet renovert,
 gamle kjeler fjernet og nye elektrodekjeler og fremføring av
ledninger og installasjoner i forbindelse med fjernvarme. 
I 1.etasje:
·    Naturfagrommet renovert og fullstendig ombygd til å bli
byens fineste!.
Fysikkrommet og kjemirommet, begge med amfi, ble gjort om
til klasserom.
Eget rom for skolehelsetjenesten.
·    Tidligere vaktmesterrom og pauserom samt rom tidligere
brukt til bl.a. boksamling/bibliotek ble gjort om til
klasserom med tilliggende grupperom.
·    Tidligere rom tillagt et lite kjøkken innredet og tatt i
bruk til elevkantine
I 2.etasje:
·    Tekstilformingen med vevrom flyttet til lavbygget, tidligere
arealer for Tegneforming. Rommet ble omdisponert til  elev-
bibliotek og møterom
·    Ytterligere flere arbeidsplasser for lærere etablert i det
tidligere vevrommet.
·    Tidligere lagerrom/røykerom ombygd til kontor for sosial-
lærer, inspektør II og kopirom.
I 3.etasje som hele tiden var brukt til klasserom og noen
grupperom, ble det ikke gjort store endringer.
 I lavbygget var nå samlet all formingsundervisning.
·    Musikkrommet var særlig sterkt nedslitt, men i de planene
som nå ble utarbeidet, lå at musikkavdelingen ville bli
rustet opp/flyttet.
Gymbygget:
·    Elevgarderobene med tilliggende dusjer ble totalrenovert.
·    Gymnastikksalene i rel. bra befatning, men golvet
(parketten) ble skiftet som følge av gjentatt vannskade pga.
av overvann nord for skolen.

Skolen_03

 

 

 

 

 

 

 

 

                                 Foto av skolen februar 2011

Skolen vokser.

Mens teoriundervisningen foregikk på Kolvikbakken,

måtte undervisningen i gymnastikk og sløyd/hånd-

arbeid foregå på Turnhallen og på Volsdalsskolen.

Men å la lange 17-åringer stå tvikroket over sløyd-

benker som var beregnet til 10-11-åringer, gikk

ikke i lengden. Dermed ble et nytt byggetrinn satt

i gang høsten 1964, og det hele var stort sett ferdig

til skolestart høsten 1965 med stor formingsavdeling

og dobbel gymnastikksal.

Men selv om skolen da hadde 24 klasserom, måtte en

del av undervisningen foregå på ettermiddag. På det

meste hadde skolen rundt 800 elever